Bevegelig styrketrening

En god forståelse av trening er fundamentet i all god fysioterapi. Mennesker trenger fysisk trening som styrker muskler, skjelett, ledd og leddbånd. Fysisk trening gir vevet den nødvendige forholdet mellom belastning og hvile som trengs for å reparere skader og øke prestasjonsevnen. Den mest sentrale typen ved muskel- og skjelettsmerter enn bevegelig styrketrening (Paulsen 2020). Dette vil bli forklart under. Først skal vi se på professor Sandbakk ved NTNU / Olympiatoppen sin definisjon på trening:

"Med trening menes en veksling mellom spesifikk aktivitetsbelastning og hvile av de funksjonene i kroppen som skal tilpasse seg og oppnå forbedret funksjon over tid." (Sandbakk 2014).

 

Trening betyr altså at du som vil forbedre evnen til å tåle bestemte belastende aktiviteter over tid, må vurdere både type aktivitet, graden av belastning samt kvalitet og mengde hvile. God nok hvile mellom øktene sikrer altså at kroppen kan få effekt av den belastende aktiviteten. Dette er basert på kroppens evne til å tilpasse seg eller overkompensere en belastning. Hva så med størrelsen av bevegelsene? Har de betydning for effekten av styrketrening? 

Ta for eksempel aktiviteten eller funksjonen å bøye seg ned og plukke opp noe. Ved trening på funksjonen kan vi justere belastningen ved å justere hvor lavt tingen vi skal løfte plasseres. Selv ved samme måte å bevege seg på vil belastningen på musklene (og dermed resten av kroppen) bli større dess nærmere gulvet tingen plasseres. Bakgrunnen er at musklene og bindevevet må utvikle større motstand dess dypere vi bøyer oss. Samtidig strekker muskler og annet vev seg og blir derfor tynnere. Dermed vil det mekaniske stresset i vevet øke betydelig mer enn økningen i den ytre belastningen skulle tilsi. (Stress = kraft / areal. Derfor, dess tynnere muskelens er dess større stress utsettes den for).

Et gyllent prinsipp for styrketrening er derfor å øke utslagene på bevegelsene før man øker vekten på det som skal løftes. Det siste er også viktig i lys av at øvelsen dype knebøy er bevist å gi bedre effekt på styrke enn grunne knebøy (Bloomquist 2013; Hartmann 2012). I tillegg trenger mennesker god nok bevegelighet til å rekke de tingene de skal. Det gjelder både for bestefar som skal nå blyanten på gulvet og for tennisstjernen som skal returnere en spesielt vanskelig ball. Derfor er bevegelig styrke så viktig.

Bevegelig styrketrening er for eksempel sentralt i treningsformen pilates som har bevist betydelige effekter på smerte og funksjon for pasienter med kroniske ryggsmerter (Hayden 2021). Samme prinsipp ligger bak fysioteraputveiledet utholdende styrketrening av musklene i skulderen, et tiltak som er godt dokumentert mot smertefulle sener (Brox 1999; Bøhmer 1984, 1994,1998),