Terapeutisk ultralyd

Terapeutisk ultralyd har i dag bevist effekt på akutt prolaps, smerter under hælen (plantar fasceitt) og tilheling av beinbrudd. Dette selv om studiene som foreligger kun har brukt èn fast dose med ultralyd i en hel serie av behandlinger.

 

Fysioterapiprofessor Jan Henrik Demmink, Høgskolen i Bergen, lærte allerede på 90-tallet meg og mine medstudenter en mer logisk tilnærming.

Først lærte han oss å undersøke med ultralyd som mekanisk stimuli før behandling. Det vil si å undersøke både på frisk og syk side for å finne laveste belastningsgrenser for reaksjon på stimuli. Dette gjøres vha. gradvis økende dose med ultralyd og nøye observasjon av og kommunikasjon med pasienten.

 

Videre, i behandling, lærte han oss å øke belastningen trinnvis fra laveste merkbare dose fra behandling til behandling. Dette ut fra hver nye undersøkelsesbehandling. Økningen økes så gradvis opp til den øvre dosen som ga reaksjon på frisk side (jf. første undersøkelse). Deretter lærte vi å avslutte behandlingen med ultralyd og gå videre over på styrketrening.

Altså bruker jeg i dag ultralyd ut fra anerkjente prinsipper for trening. Dette er på samme måten som ved bruk av styrkeøvelser i trening. Ultralyd anses kun som et mer finjusterbart belastningsstimuli, brukt for tilhelning av svært smertefulle sener eller beinvev. Slikt som ikke har blitt bedre av styrkeøvelser som er rett justert i forhold til smerte.

I motsetning til øvelser som strekker i senen, tilfører ultralyd kompresjon og avlastning til vevet. I alle fall dersom man beveger lydhodet korrekt (Vårbakken 2001).