Fremoverglidning av hoftekulen i leddskålen (uten rotasjon) syndromet

​

Årsakene til bevegelsesproblemet er flere (Sahrmann 2002):

• Lyskesmerter ved hofte- og knebøy i ryggleie pga. forøket stivhet i hoftens strekkemuskler og nedre del av hofteleddet.

 

• Lyskesmerter ved aktivt strakt beinløft i mageleie pga. inaktivitet i den store setemuskelen, lite støtte foran hofteleddet fra slappe/svake hoftebøyere og slarket bindevev på leddets forside, hasemuskeldominans og beinets fremoverpressende tyngde. Det fører til at leddhodet presses for hardt eller mye fremover i skålen.

 

• Overbelastningen av hoftebøyerne under løping, hvor hoftebøyerne skal bremse beinet og føre det fremover samtidig som det støtter hoftekulen fortil i det foten forlater bakken og i tidlig svingfase. (Dvs. under oppbremsing av bakoverføringen og fremsvinging av beinet.)

​

Symptomene dine er lyskesmerter ved bøy i hoften i ryggleie, sittende eller stående stilling. Eventuelt har du vondt under gange eller løp. I starten merkes løpesmerten ofte bare dagen etter. Syndromet forekommer oftest hos folk som er svært bevegelige i strekk av hoften. For eksempel hos unge, langdistanseløpere, dansere, kampsportutøvere og turnere.

 

Nøkkelfunn ved kroppsposisjon i stående er som følger:

• Du står med bakovertippet bekken, uttalt hoftestrekk, overstrukket kne (populært kalt sabelkne) og en lite utviklet setemuskulatur.

​​

I ryggliggende, når du aktivt bøyer i hoften og kneet, får du lyskesmerter etter om lag 90 graders bøy.

​

Samme bevegelse utført av terapeuten, og med hans/hennes hånd trykkende nedover og bakover mot øvre del av lårbeinet, gir økt motstand mot bevegelsen, men gir deg samtidig økt smertefri hoftebøy. 

 

Når du aktivt gjør strakt beinløft i ryggleie, kan du også få lyskesmerter. Og terapeuten kan observere eller kjenne at lårbeinsknuten beveger seg unormalt fremover.

 

Når terapeuten først gjør strakt beinløft passivt (med deg fortsatt i ryggleie), og dernest med presser øvre del av lårbeinet bak- og nedover, kjenner han/hun økt motstand mot bevegelsen som blir større og gir mindre smerter enn uten slikt press.   

 

Ved maksimal aktiv hoftebøy i ryggleie, når du virkelig tar i med musklene som bøyer hoften, vil terapeuten kunne se og kjenne at lårbeinsknuten beveger seg unormalt fremover. Du vil da oftest få smerter i lysken.

 

I mageleie, når du aktivt løfter ditt strake bein bakover, vil terapeuten kunne se og kjenne at lårbeinsknuten beveger seg unormalt fremover. Terapeuten kan også merke at den store setemuskelen er unormalt inaktiv til dess halve strekkebevegelsen er utført. Du kan få forbigående lyskesmerter av testen.

 

Når du i mageleie med pute under magen strekker i hoften med bøyd kne, vil du ha unormalt tungt for å holde hoften plant med gulvet på grunn av svakhet i den store setemuskelen (svak m. gluteus maximus).       

 

I sittende, når du løfter den vonde beinet opp i full hofte- og knebøy ved hjelp av begge armene, vil du ha tungt for å holde hoften bøyd mot samme motstand som på frisk side. Du vil altså ha svake hoftebøyermuskler (m. iliopsoas).  

 

I firefotstående på hender og knær, når du forskyver overkroppen bakover, vil hoften på den vonde siden ikke bøye seg like lett som på motsatt side. Dette roterer bekkenet unormalt mot den stive hoften.

 

Relaterte problemer er lang / svak hovedhoftebøyer (m. iliopsoas), korte hjelpehoftebøyere (m. tensor fascia lata og rectus femoris) og korte bakre lårmuskler (hamstring).

 

Behandlingen består å korrigere funnene over ved daglige koordinasjons-, styrke- og bevegelighetsøvelser. For eksempel koordinert stå uten overstrekk i hoften, sitt med ryggstøtte (skåner hoftebøyerne) og gå og løp med mindre uttalt bakoverføring av hoften. Du kan styrke hoftebøyene i sittende og den store setemuskelen i mageleie med en pute under magen. Bevegeligheten i hoftestrekkerne og nedre del av leddkapselen kan økes ved firfotstående bakoverforskyvning av kroppen. Hasemusklene kan tøyes aktivt ved gjentakende knestrekk i sittende som også styrker knestrekkerne.  

 

Relaterte medisinske diagnoser

• Senesykdom i hovedhoftebøyeren (iliopsoas tendinopati)

• Slimposebetennelse i hovedhoftebøyeren (iliopsoas bursitt)

 

Dosering av treningen

Øvelsene skal gjøres daglig. Bevegelighetsøvelsene gjør du to ganger per dag (morgen og kveld) mens styrkeøvelsene gjøres en gang i en serie (Sahrmann 2002, s. 150).

 

For økt bevegelighet, start med 6 repetisjoner og øk til 20 per øvelse.

 

For styrke, utfør det antall repetisjoner til du er utslitt, til smerten går over 3 på en 0-10 skala (fra best til verst) eller til du ikke klarer å utføre øvelsen som instruert lenger (pga. konsentrasjonssvikt. Målet er å øke antall repetisjoner du maksimalt klarer i en serie. Bruk treningsdagboken for å styre egen fremgang.