Hofte overbevegelighet / slarkeledd syndromet (ikke-voluntær hypermobilitet)

Årsakene til bevegelsessyndromet er som følger (Sahrmann 2002):

  • En tidlig fase med degenerative forandringer i hoften gir deg økt leddspill eller slark i leddet uten særlig tap av normale bevegelsesutslag.

  • Den forøkte ikke-viljestyrte leddbevegeligheten gir imidlertid ikke forøkte fysiologiske (synlige) bevegelser, men ofte reduserte bevegelser i hofterotasjoner (innover og utover).

  • De begrensede rotasjonsutslagene bidrar ikke til et kapsulært mønster eller en fast stoppfølelse.

  • Lårmusklene dominerer over de leddnære bekken-hoftemusklene.

 

Symptomer og sykehistorie

  • Du kjenner dyp hofte og lyskesmerte forbundet med vektbærende aktiviteter (stå, gå og løpe).

  • Økning i smerte ved sitting på mykt underlag.

  • Du har en historie med strukturelle hofteproblemer fra barndommen av.

  • Syndromet er ofte observert hos deg som er idretts- eller fitnessutøvere på høyt nivå.

  • Røntgenbilder kan vise tidlige degenerativ sykdom i hoften.

    

Nøkkeltester og tegn

Inspeksjon av stående stilling

  • Velutviklet muskelmasse i knestrekkere og hasemuskler

  • Muskelsvinn på utsiden og baksiden av hoften (setemusklene)

 

Ettbeinsstående

  • Observer innoverrotasjon i hoften

  • Passivt og aktivt strakt beinløft:

  • Observer at den store lårbeinsknuten beveger seg frem og innover mot midtlinjen.

  • Kan være smertefullt.

  • Passivt strakt beinløft:

  • Dersom terapeuten dytter bakover og nedover på øverst på lårbeinet, vil han/hun kjenne forøkt stivhet og du rapportere økt smertefri bevegelse.

  • Du har korte hasemuskler (<60 graders strakt beinløft).

  • Ved samme test plassert i sluttposisjon og du bedt om å holde stillingen, observer at den store lårbeinsknuten beveger seg fremover og innover.  

 

Mageliggende knebøy

  • Utoverrotasjon av den store lårbeinsnuten er forbundet med passiv knebøy (på strak hofte).

  • Manuelt trekk i hoften (langs benken) under passiv knebøy vil motvirke rotasjonen.

  • Du har kort hoftebøyer- og knestrekkermuskel (m. rectus femoris).

 

Mageliggende hofte utoverrotasjon

  • Observer avvik i rotasjonsaksen hvor den store lårbeinsknuten beveger seg i en stor bue. Korrigering av buen reduserer bevegelsesutslaget.

 

Manuelle muskeltester

  • Du har svakhet i flere leddnære muskler: Bakre utoverførere, store setemuskel, utoverrotatorne, og hoftebøyerne (posterior gluteus medius, gluteus maximus, quadriceps coxa og iliopsoas).

  • Sittende knestrekk: Observer innoverrotasjon ved manuell markering av den store lårbeinsknuten.  

Relaterte tegn

Inspeksjon av stående stilling:

  • Overstrekk av kneet (hyperekstensjon).

  • Kan ha antydning til overstrekk i hoften ved lengdetesting av hoftebøyerne.

 

Firfotstående stilling:

  • Du står med forøket hoftebøy pga. forøket svai i korsryggen og fremovertippet bekken.

 

Gange:

  • Hoftekammen faller ned på motsatt side (trendelenburg-gange)
    eller overkropp sidebøyes over den vonde hoften (antalgisk gange).

  • Overstrekk av kneet fra hælkontakt til midtre standfase.  

 

Relaterte medisinske diagnoser

  • Hofteslitasje (hofteartrose)

  • Degenerativ leddsykdom

  • Rift i hofteskålens bruskkledde leddleppe (rift i labrum acetabulum)

 

Behandlingen

 

Hovedmålet er å redusere overmobiliteten i hoftens ikke-viljestyrte bevegelser. Samt å forbedre bevegeligheten i hasemusklene og den hoftebøyende knestrekkermuskelen (rectus femoris). Bevegelsesavviket er mest åpenbart ved aktiv sittende knestrekk og mageliggende knebøy.  

 

Firfotstående bakoverforskyvning (av overkroppen)

  • Med hoftene ført ut til siden og lett utoverrotert, skyver du deg bakover med armene og stopper når den store lårbeinsknuten beveger seg ut til siden.

  • Noen må hjelpe pasienten å kjenne når dette skjer for å hindre strekking av de leddnære innoverrotatorne.

Mageliggende øvelser

  • Du kjenner selv etter på sin egen lårbeinsknute under mageliggende knebøy. Du stopper bevegelsen idet man merker rotasjon av knuten.

 

Sideliggende øvelse

  • Du løfter beinet ut til siden i nøytral bøy/strekk og rotasjon.

 

Sittende øvelser

  • Sittende knestrekk: Du holder tommel og pekefinger lett på hver side av den store lårbeinsnuten mens kneet strekkes med minimal innsats. Bevegelsen stoppes når pasienten kjenner rotasjon (oftest innoverrotasjon).

  • Sittende hoftebøy: Du bruker hendene sine for å løfte låret til maksimal hoftebøy før beinet slippes og den store hoftebøyeren (iliopsoas) brukes for å holde hoften i bøy.

 

Korrigering av holdningsvaner og bevegelsesmønstre

Det viktigste å lære deg er å legge merke når lårbeinet beveger seg og å korrigere øvelsene som er vonde. All maskinell vektrening av knestrekkere og hasemuskler avsluttes. Fokus er å bedre funksjon i de musklene som har utspring og feste nærmest hofteleddet. Det heller enn de med utspring lenger ned på sittebeinsnuten og lårbeinet.

 

Øvelsene vektlegger styrking av den store hoftebøyeren (iliopsoas), de primære utoverførerne (gluteus medius og minimus), den store setemuskelen (gluteus maximus) og de dype utadrotatorne (quadriceps coxa, quadratus femoris og obturatorious eksternus). Disse istedenfor toleddsmusklene over hofte- og kne (rectus femoris, tensor fascia lata og hamstring).

 

Du må unngå forverrende rotasjonsposisjoner i sittende (herre- og damesitting med beina i kors) og stående med hoftene i full rotasjon (både inn og ut).

 

Aktuelt syndrom sees ofte hos deg som syklist som utvikler store lår uten samsvarende muskulatur sentralt på hoftene. Innoverrotasjon av den store lårbeinsknuten kan ofte observeres i stående hos syklister.  

          

Dosering av treningen

Øvelsene skal gjøres daglig.

 

Bevegelighetsøvelsene gjør du to ganger per dag (morgen og kveld) mens styrkeøvelsene gjøres en gang i en serie.

 

For økt bevegelighet, start med 6 repetisjoner og øk til 20 per øvelse.

 

For styrke, utfør det antall repetisjoner til du er utslitt, til smerten går over 3 på en 0-10 skala (fra best til verst) eller til du ikke klarer å utføre øvelsen som instruert lenger (pga. konsentrasjonssvikt. Målet er å øke antall repetisjoner du maksimalt klarer i en serie. Bruk treningsdagboken for å styre egen fremgang.