FM-klinikken

Forskningsbaserte Muskelskjelettiltak
Få fysioterapibehandling og PT med
-
Best dokumentasjon
-
Størst påvist effekt
Fysioterapeut, personlig trener (PT):
Kjartan Vårbakken
Meny
Fremoverglidning av hoftekulen med innoverrotasjon syndromet
Årsakene til bevegelsessyndromet er som følger (Sahrmann 2002):
-
Lyskesmerter ved hofte- og knebøy i ryggleie. Dette pga. forøket stivhet i hoftens strekkemuskler og nedre del av hofteleddet.
-
Lyskesmerter ved aktivt strakt beinløft i mageleie. Dette pga. inaktivitet i den store setemuskelen og for lite støtte fra slappe/svake hoftebøyere og slarket bindevev på forsiden av hoftekulen som da presses for mye / for hardt fremover i leddskålen.
-
Overbelastningen av hoftebøyerne under løping, hvor hoftebøyerne skal bremse beinets bakoverføring og trekke det forover igjen. Samme muskel skal støtte hoftekulen fortil i det foten forlater underlaget og i tidlig svingfase (dvs. under oppbremsing og fremoverføring av beinet).
-
Lyskesmerter ved hofte- og knebøy fordi de hoftebøyende innoverrotasjonsmusklene ikke blir tilstrekkelig motvirket av hoftebøyende utoverrotatorer og hoftens primære utoverrotatorer.
Årsakene 1-3 er det samme som ved Fremoverglidning av hoftekulen uten innoverrotasjon, mens 4 gjelder spesielt for dette syndromet.
Symptomene er lyskesmerter ved aktiv hoftebøy som kan gå over til verkende smerter i hele leddet. Syndromet sees ofte hos løpere, dansere, kampsportutøvere (på sparkbeinet) og fotballspillere.
Nøkkelfunn
Ved kroppsposisjon i stående er det som følger:
-
At du står med bakovertippet bekken, uttalt hoftestrekk, overstrukket kne, innoverrotert hofte og lite definert setemuskulatur.
Ved stående på ett bein vil beinet ditt rotere seg innover i hofteleddet.
I ryggleie, ved aktivt stakt beinløft, vil lårbeinets øvre del gli fremover og innover, noe som kan være vondt.
Når terapeuten gjør samme bevegelse passivt, og neste gang presser øvre del av lårbeinet bak- og nedover (under bevegelsen), kjenner han/hun en økt motstand mot bevegelsen som blir større og gir mindre smerter enn uten slikt press.
Ved maksimal aktiv hoftebøy i ryggleie, når du virkelig tar i med musklene som bøyer hoften, vil terapeuten kunne se og kjenne at lårbeinsknuten beveger seg unormalt fremover og innover. Du vil da ofte få smerter i lysken. Bøyebevegelsen kan øke dersom du bevisst roterer hoften utover.
I mageleie, når du aktivt løfter ditt strake bein bakover, vil terapeuten kunne se og kjenne at lårbeinsknuten beveger seg unormalt fremover. Han/hun kan også se at den store setemuskelen er unormalt inaktiv til dess halve strekkebevegelsen er unnagjort. Du kan kanskje få forbigående lyskesmerter av testen.
Når du i mageleie (med pute under magen) strekker i hoften med bøyd kne, vil du ha unormalt tungt for å holde lårbeinet parallelt med gulvet på grunn av svakhet i den store setemuskelen (m. gluteus maximus).
I firefotstående på hender og knær, når du forskyver overkroppen bakover, vil hoften på vond side ikke bøye seg like lett som den på frisk side. Dette roterer bekkenet unormalt mot den stive hoften.
I sittende, når du aktivt strekker kneet, vil terapeuten observere innoverrotasjon i hoften. Ved bevisst utoverrotasjon under knestrekking vil kneet strekke seg mindre eller bevegelsen foregå roligere. Du vil altså ha stramme hasemuskler (hamstring) på innsiden/baksiden av låret.
Gangen din skjer oftest med innoverrotasjon i hoften og overstrekk i kneet.
Svake eller svake og smertefulle hoftemuskler nær leddet, er vanlig. Spesielt gjelder det hovedhoftebøyerne (m. iliopsoas), bakre utoverførende hoftemuskel (bakre gluteus medius) eller de primære utoverrotatorne (m. quadriceps coxa, quadratus femoris, og obturatorius eksternus). Den store setemuskelen er oftest svak.
Relaterte problemer er tilsynelatende beinlengdeforskjell, asymmetriske hasemuskler på samme bein, hasemusklene på lyskesiden er mer aktive enn de på utsiden av låret og korte hjelpehoftebøyere (m. tensor fascia lata og fremre del av gluteus medius og minimus).
Relaterte medisinske diagnoser
-
Senesmerter i hoftebøyerne (iliopsoas tendinopati)
-
Slimposebetennelse i hoftebøyerne (iliopsoas bursitt)
-
Smertepunkter i hoftens indre utoverroterer (obturatorius internus)
-
Klikkelyder ved aktiv bøy og senkning av hoften i stående (snapping-hip syndrom)
Behandling
Den består å korrigere funnene over ved daglige koordinasjons-, styrke- og bevegelighetsøvelser.
Først, bli kvitt uvanen der du står og henger på bekkenet slik at hoften overstrekkes fortil. Unngå også å sitte med beina krysset med ene kneet over det andre (damesitting). Under gange og løping, stram den store setemuskelen når du setter ned foten og slik motvirk innoverrotasjon i hoften. Videre, reduser graden av bakoverføring av beinet; bruk kortere steg og høyere frekvens (enn før). Enn videre, spark bevisst fra med ankelstrekkerne fra midtre til siste del av standfasen, for å hjelpe hoftebøyerne med fremsvinget av beinet.
Tren i tillegg styrke både på hoftens primære utoverrotatorer, hoftestrekkere og -bøyere. I mageleie med pute under magen, styrk den store setemuskelen. Puten er for å unngå å overstrekke den slakke fremre leddkapselen og øvelsen toner ned dominansen til hasemusklene. Ved mageliggende strakt beinløft, koordinér den store setemuskelen slik at du bruker den før eller samtidig med hasemusklene.
I firfotstående med hoften i utoverrotasjon, forskyv kroppen bakover slik at nedre del av hofteleddet og hoftestrekkerne tøyes uten smerte. I sittende, styrk knestrekkerne mens du samtidig dynamisk tøyer den stive innadroterende delen av hasemusklene. I stående, styrk strekkemusklene i anklene ved å gå opp og ned på tå i trappen. Det siste vil kunne gi bedre fremdrift og avlaste hoftebøyerne under gange og løp.
Begynn gradvis opptrappende løpstrening etter 1-2 måneder.
Dosering av treningen
Øvelsene skal gjøres daglig. Bevegelighetsøvelsene gjør du to ganger per dag (morgen og kveld) mens styrkeøvelsene gjøres en gang i en serie.
For økt bevegelighet, start med 6 repetisjoner og øk til 20 per øvelse.
For styrke, utfør det antall repetisjoner til du er utslitt, til smerten går over 3 på en 0-10 skala (fra best til verst) eller til du ikke klarer å utføre øvelsen som instruert lenger (pga. konsentrasjonssvikt. Målet er å øke antall repetisjoner du maksimalt klarer i en serie. Bruk treningsdagboken for å styre egen fremgang.