Fremoverglidning av hoftekulen med utoverrotasjon syndromet

 

Årsakene til bevegelsesproblemet er som følger:

  • Du står i en vanestilling med overstrekk og utoverrotasjon av hoften som gjør at hoftekulen presser på lyske- og fremre strukturer i hoften.

 

  • Du har forøket stivhet i hoftestrekkermusklene, overstrukne / slakke fremre leddstrukturer og dominans av hasemusklene over den store setemuskelen som gir unormal økt fremoverglidning av leddhodet ved bakoverføring / strekk av hoften.

 

  • Overaktive og stive hofte utoverroterermuskler i forhold til svake og inaktive innadrotermuskler gjør at du dreier hofteleddene unormalt utover.

 

Symptomer

Du har er smerter med hoftestrekk og -utoverrotasjon som blir verre ved vektbæring under gange, løping, hopping.

 

Smertene kan være lokalisert mer mot midtlinjen enn ved syndromet Fremoverglidning av hoftekulen med innoverrotasjon i hoften.

 

Deltakelse i aktiviteter med vekt på hofte utoverrotasjon og utoverføring provoserer smerte. For eksempel, skøyting, fotball og ishockey. 

 

Nøkkelfunn

Ved inspeksjon av kroppsposisjon i tobeinsstående er som følger:

  • Du står med bakovertippet bekken, uttalt hoftestrekk, overstrukket kne og utoverrotert hofte.

 

I ryggleie, når du bøyer hofte og kne, vil terapeuten se en utoverrotert hofte på grunn av for kort store setemuskel og stramme leddnære utadrotatormuskler. Ved passiv hoftebøy kjennes en stiv stopp pga. stram nedre leddkapsel.

 

I sittende har du problemer med å holde hoften i full bøy mot motstand (en stilling oppnådd ved å løfte kneet mot brystet med egne hender). Den store hoftebøyemuskelen tester altså svak og kan være smertefull (jf. m. iliopsoas).

 

I mageleie, når du aktivt strekker det strake beinet bakover, kan terapeuten se fremoverglidning av lårbeinsknuten i uttalte tilfeller. Den store setemuskelen er da aktiv klart seinere enn hasemusklene.

 

Ved bøy av kneet og innoverrotasjon i hoften i mageleie, er bevegelsen din nedsatt pga. en kort utadrotatormuskel (m. obturator externus) og ytre del av hofteleddkapselen.      

 

I firefotstående på hender og knær, når du forskyver overkroppen bakover, vil hoften på vond side ikke bøye seg like lett som den på frisk side. Dette roterer bekkenet unormalt mot den stive hoften. Bevisst utoverrotasjon i hoften, derimot, gjør at bekkenposisjonen normaliserer seg og bevegeligheten i hoftebøy øker.

 

Relaterte funn

  • Når du står på ett bein vil terapeuten se unormal utoverrotasjonsbevegelse i hoften.

  • Ryggliggende hoftebøy, -utoverføring og -utoverrotasjon (med samtidig nedsenkning av kneet mot benken), kan gi deg lyskesmerter (positiv FABER-test).

  • Du har korte hasemuskler, spesielt de på utsiden av lårets bakside (laterale hamstring).

  • Svakhet i den store setemuskelen (gluteus maximus) og fremre del av hoftens innoverroterende utoverførere (m. tensor fascia lata, fremre gluteus medius og minimus).  

  • Du har en uvane med å sitte med beina i kors med foten på motsatt lår (herresitting).

 

Relaterte medisinske diagnoser

  • Senesykdom eller slimposebetennelse i hoftebøyerne (m. iliopsoas tendinopati eller bursitt)

  • Lyskemuskelstrekk eller -senesykdom (adduktor tendinopati)

 

Behandling 

Den består å korrigere funnene over ved daglige koordinasjons-, styrke- og bevegelighetsøvelser.

 

Først, bli fri uvanen med å stå på begge bein mens du henger bakover på bekkenet slik at den vonde hoften overstrekkes fortil. Unngå også å sitte med beina krysset med den vonde foten oppå motsatt kne (herresitting).

 

Under gange og løping, stram hoftens fremre utoverførere slik at kneskålen og foten peker rett forover og motvirker overdreven utoverrotasjon i hoften. Dernest, reduser graden av bakoverføring av beinet; bruk heller kortere steg og høyere frekvens. Enn videre, spark bevisst fra med ankelstrekkerne fra midtre til siste del av standfasen under gange og løp. Dette for å hjelpe hoftebøyeren med fremføring av beinet og gi deg økt fremdriftkraft.

 

Tren i tillegg styrke både på hoftens store setemuskel, hoftens innoverførernde utoverførere (tensor fascia lata, fremre del gluteus medius og minimus) og hoftebøyerne.

 

I mageleie med pute under magen, styrke den store setemuskelen. Pute i øvelsen er for å unngå å overstrekke den slakke fremre leddkapselen, og øvelsen toner ned dominansen til hasemusklene.

 

Styrk også strekkemusklene i anklene ved å gå opp og ned på tå i trappen. Ved mageliggende strakt beinløft, koordinér den store setemuskelen slik at den kommer med før eller samtidig med hasemusklene.

I firfotstående, sett hoften i lett innoverrotasjon og forskyv kroppen bakover med armene slik at nedre del av hofteleddet og de hoftestrekkende utadrotatorne (store setemuskel og quadratus femoris) tøyes uten smerte.

 

I knestående med armstøtte i bordet, utfør bevegelig styrketrening av hoftens innoverførende hoftebøyere (flekterende adduktorer) dersom disse er stramme og svake.

 

Styrk knestrekkerne i sittende mens du dynamisk tøyer den stive utaddroterende delen av hasemusklene. Begynn gradvis opptrappende løpstrening etter 1-2 måneder med slik øvelsestrening.

Dosering av treningen

Øvelsene skal gjøres daglig. Bevegelighetsøvelsene gjør du to ganger per dag (morgen og kveld) mens styrkeøvelsene gjøres en gang i en serie.

For økt bevegelighet, start med 6 repetisjoner og øk til 20 per øvelse.

 

For styrke, utfør det antall repetisjoner til du er utslitt, til smerten går over 3 på en 0-10 skala (fra best til verst) eller til du ikke klarer å utføre øvelsen som instruert lenger (pga. konsentrasjonssvikt. Målet er å øke antall repetisjoner du maksimalt klarer i en serie. Bruk treningsdagboken for å styre egen fremgang.