Hofte innoverføring uten innoverrotasjon syndromet

​

 Årsakene til bevegelsesproblemet er følgende (Sahrmann 2002):

​

• Forøkt innoverføring (adduksjon) av hoften gir overstrekk av øvre og bakre sideliggende hofteleddskapsel og hoftens utoverførere i stående aktiviteter.

 

• Det er forøkt aktivitet i innoverførermusklene i forhold til utoverførerne (abduktorne) som er hovedmusklene for styring av bekkenets sideveisposisjon og sidebevegelse under aktiviteter på ett bein (gange, løping).

 

Symptomene du opplever er smerter i setet og på utsiden av låret når du står, går flatt, går trapper og reiser deg fra sittende til stående. Samt noen ganger også når du sitter med beina i kors med ene kneet lagt over det andre (damesitting).

Du kan også oppleve smerter langs innsiden av låret og i lysken. Du sover oftest på siden med hoften i innoverført posisjon (adduksjon) som også overstrekker utoverførermusklene.

 

Nøkkelfunn

 

Ved inspeksjon av kroppsholdning i stående er det som følger:

​

• I stående på to bein vil svake og lange primære hofteutoverførere (gluteus medius og minimus) kunne gi høyere bekkenkant på den smertefulle siden.

 

• Ved stående på ett bein vil hoftekammen din senkes på frisk side eller du vil sidebøye overkroppen over den vonde hoften.

​​

Ved gange, som i stående på ett bein, vil bekkenet ditt falle ned på frisk side, noe som gir hofteinnoverføring på vond side, eller du kompenserer med å forskyve overkroppen over den vektbærende vonde hoften.

​

Muskeltester mot motstand: Hos du som har smerter hovedsaklig i setet og på utsiden av låret, vil disse testene avsløre svakhet og smerte i hoftens utoverførermuskler (abduktorne). Hos du som har smerter også i lysken, vil ofte både hoftens ut- og innoverførerere (ab- og adduktorne) være svake og vonde. 

 

Relaterte funn

​

• Du fremviser en stående kroppsstilling med forøkt innoverføring (adduksjon) i hoften.

• Du har for vane å stå med hofteinnoverføring og forøket vektbæring på det vonde siden.

• Du har tilsynelatende ulik beinlengde (smerte på siden med høyest bekkenkant).

• Du har korte hofte innoverførermuskler (< 35 grader hofte utoverføring er mulig)

• Strukturelle variasjoner er et bredt bekken, utstående lårbeinsknuter, kalvbeinthet (genu valgus) og flate føtter (overpronerte ankler-føtter).

 

Relaterte medisinske diagnoser

​

• Overbelastning eller senesykdom i hoftens viktigste utoverførermuskel (gluteus medius overbelastning eller tendinopati)

• Overbelastning eller senesykdom i hoftens innoverførermuskler (adduktorer)

• Slimposebetennelse ved den store lårbeinsknuten (trochanter bursitt)

• Betennelse i senelakenforsterkeren på utsiden av låret (traktus iliotibialis fascitt)

• Slimposebetennelse ved sittebeinsknuten (ischiogluteal bursitt)

 

Behandlingen består å korrigere funnene over ved daglige koordinasjons-, styrke- og bevegelighetsøvelser.

 

Først, avslutt uvanen med å stå på begge bein med mest tyngde hengende sideveis på ene siden av bekkenet slik at den vonde hoften overstrekkes på utsiden. Unngå også å sitte med beina i kryss med det ene kneet over det andre (damesitting).

 

Under gange, stram hoftens utoverførere slik at bekkenet ikke faller ned på motsatt side. Eventuelt, ved smerter og uttalt svakhet, bruk en krykke i motsatt arm for å unngå halting. Dertil, reduser graden av sideveis forskyvning av bekkenet; gå heller med litt bredere avstand mellom føttene. Enn videre, spark bevisst fra med ankelstrekkerne fra midtre til siste del av standfasen. Dette bedrer din fremdrift og hjelper hoftebøyeren med fremføring av beinet.

​

Tren styrke både på hoftens store setemuskel, hoftens utoverførere (abduktorene tensor fascia lata, gluteus medius og minimus og quadriceps qoxa), hoftebøyerne og -utoverrotatorne.

 

I mageleie, styrk den store setemuskelen ved å strekke hoften med bøyd kne. I sideleie, styrk de utoverførende hoftemusklene. Sistnevnte gjøres ved å løfte et strakt bein rett ut til siden og å løfte beinet i 90 grader hoftebøy opp mot taket.  

I mageleie, løft det strake beinet koordinért slik at du aktiverer den store setemuskelen før eller samtidig med hasemusklene.

 

I knestående med armstøtte i benken på frisk side, utfør bevegelig styrketrening av hoftens innoverførende hoftebøyere (adduktorer) dersom disse er stramme og svake.

 

I sittende, styrk knestrekkerne mens du dynamisk tøyer de eventuelt stive hasemusklene uten å rotere hoften. I samme utgangsstilling, styrk også hoftebøyerne - initialt ved å løfte låret helt opp med hendene og holde stillingen mot egen motstand.

 

I stående, styrk strekkemusklene i anklene ved å gå opp og ned på tå på enden av et trappetrinn.

​

Tren hverdagsoppgaver. Å reise og sette deg fra en stol gjør du rolig og uten innoverføring og innoverrotasjon i hoftene. La altså ikke knærne gå sammen. La kneskålene peker i retning 2.tå og føttene peke fremover.

 

Tren tyngdeforskyvning fra tobeinsstående til ettbeinsstående. På ett bein, stram bevisst utoverførerne slik at hoften ikke faller ned på motsatt side. Og unngå innoverrotasjon; la igjen kneskålen peke mot fotens 2. tå.

 

Gradvis trapp opp gangtreningen etter 3 uker, avvikle krykken og start løpetrening etter 1-3 måneder.

 

Dosering av treningen

Øvelsene skal gjøres daglig. Bevegelighetsøvelsene gjør du to ganger per dag (morgen og kveld) mens styrkeøvelsene gjøres en gang i en serie.

​

For økt bevegelighet, start med 6 repetisjoner og øk til 20 per øvelse.

 

For styrke, utfør det antall repetisjoner til du er utslitt, til smerten går over 3 på en 0-10 skala (fra best til verst) eller til du ikke klarer å utføre øvelsen som instruert lenger (pga. konsentrasjonssvikt. Målet er å øke antall repetisjoner du maksimalt klarer i en serie. Bruk treningsdagboken for å styre egen fremgang.