Hofte innoverføring med innoverrotasjon syndromet

Årsakene til bevegelsesproblemet er følgende:

  • Mangel på bakre- og -sideveisstabilisering av hofteleddet pga. innoverført posisjon i hoften gir deg overstrekk av aktuelle del av leddkapselen og de bakre utoverførende hoftemusklene.

  • Avvikende bevegelser er forøket innoverføring og innoverrotasjon i hoften.

Avvikene skjer pga. overaktivitet i hoftens innoverførerermuskler over utoverførermusklene ved styring av bekkenet sideveis. Samt overaktivitet i hoftens innadrotatorer over utoverrotatorene ved styring av rotasjon i hoften (rundt lårets lengdeakse).

  • I noen tilfeller vil piriformismuskelen trykke på ischiasnerven (piriformissyndromet).

Aktuelle syndrom (nr. 5) kan også være forbundet med betennelse i lårbeinets senelakensforsterker (traktus iliotibialis). Dette skjer pga. overbelastning av muskelen som spenner opp senelakenforsterkeren (m. tensor fascia lata). Den er overbelastet pga. svake og lange hofteutoverførende og -utoverroterende muskler.  

 

Symptomer

  • Du har smerter på baksiden og utsiden av hofteleddet.

  • Ischiassmerter / stikkende smerter i setet, bak låret og ned i knehasen.

  • Verking eller brennende smerter langs utsiden av låret (fra traktus iliotibialis).

  • Smerter langs innsiden av låret eller i lysken pga. stramme hofte-innoverførermuskler.

  • Smerter ved vektbæring på aktuelle bein; i stående, gående, trappegående, sittende til stående, ved vedvarende sitting og sitting med beina i kors (ett kne over det andre).

  • Sykehistorie med fall eller ortopedisk operasjon, dvs. bløtdelsskade på setemusklene.

 

Nøkkelfunn

 

Ved inspeksjon av kroppsstilling i stående på to bein er det som følger:

  • Du står med hoften innoverført og innoverrotert.

  • Du har til vane å stå med hoften innoverført med økt vekt på det vonde beinet.

  • Du har tilsynelatende beinlengdeforskjell på beina (og smerte på den siden hvor bekkenet er høyest).

  • Smerten lettes med bevisst økt utoverrrotasjon i hoften og aktivitet i setemusklene på utsiden og baksiden av hoften.

 

Gangen din karakteriseres av såkalt trendelenburgs tegn (innoverført hofte) eller sideveis smertelettende halting (overkroppen forskjøvet mot den smertefulle hoften).  

 

Ved ståing på det vonde beinet aleine faller hoftekammen ned på motsatt side.

 

I sideleie vil strekking av lårets senespeilforsterker på utsiden av låret indikere at muskelen som strammer strukturen er unormalt kort [positiv Obers test]. (Dvs. muskelen tensor fascia lata strammer tractus iliotibialis for mye.) Terapeuten kan bemerke at den store lårbeinsknuten stikker unormalt mye ut når hoften tillates å gå i innoverført og innoverrotert stilling.  

 

Manuelle muskeltester angir at følgende setemuskler er svake eller svake og vonde: Utoverrotatorne, bakre utoverførere og den store setemuskelen (dvs. bakre gluteus medius og minimus samt gluteus maximus).

 

På magen med bøyd kne vil du kunne fremvise forøktet innoverrotasjonsbevegelse i hoften pga. svake og lange utoverrotasjonsmuskler og stram unnoveroterende utoverfører (m. tensor fascia lata).        

 

Ved gange, sittende til stående og trappegang vil du fremvise forøket innoverrotasjon i hoften.

 

Dersom du har ischiassmerter, kan bevegelsene hoftebøy, -innoverføring og -innoverrotasjon gjenskape smertene.

 

Slump test, det å sitte på benken med ryggen i foroverbøy fra nakken til og med korsryggen, hoftebøy, strukket kne, bøyd ankel og tærne pekende mot hodet, kan reprodusere dine ischiassmerter.

 

I ryggliggende, dersom du har smerter på utsiden av låret, vil hoftebøy, -utoverføring og utoverrotasjon utløse smerter og begrense bevegelsen. Derimot forbedres utslaget og smerten avtar dersom du gjentar bevegelsen.

 

Her vil også muskelen tensor fascia lata, ytterst og fremst på hoften, teste svak og vond.

 

Du vil også kjenne uttalt ømhet når terapeuten tar på senelakenforsterkningen på siden av låret (tractus iliotibialis) som kan være klumpete.

 

Relaterte tegn

  • Korte hofte innoverførermuskler (adduktorer)

  • Strukturelle variasjoner er som følger:
    Bredt bekken, fremtredende store lårbeinsknuter, flate føtter (overpronasjon), stortå pekende til siden (hallux valgus), vanemessig søvnposisjon på siden med hoften innoverført og rotert innover.

  • Du som har smerter på utsiden av låret:

  • Kan oppleve nummenhet langs utsiden av leggen og foten.

  • Nummenheten kan bli fremprovosert med innoverdreining av ankelen (inversjon) under sideliggende strekk av hoftens utsidestrukturer (Obers test).

  • Du kan oppleve svakhet i knestrekkerne (quadriceps) og hoftebøyerne (m. iliopsoas).

 

Relaterte medisinske diagnoser

  • Lang, svak og smertefull piriformismuskel

  • Ischiassmerter (trykk på ischiasnerven i setet)

  • Strekkskade eller overbelastning i hasemusklene (hamstringstrekk)

  • Slimposebetennelse mellom sitteknuten og store setemuskel (ischiogluteal bursitt)

  • Betennelse i senelakenforsterkeren på utsiden av hoften (tractus iliotibialis fascitt)

  • Kneppelyd ved bøy og strekk av hoften (snapping-hip syndrom)

  • Dysfunksjon ved øvre hoftekamsregion (smerter ved magemuskelfester på hoftekammen)

  • Overbelastning av hofteutoverførerne på bøyd hofte (quadriceps coxa)

  • Overbelastning av hofte innoverførermusklene (adduktorene)

  • Smerter fra styringsleddene baktil i korsryggen (fasettleddsyndrom)

  • Generelle muskel- og -skjelettsmerter i store deler av kroppen (fibromyalgi)

 

Behandlingen består å korrigere funnene over ved daglige koordinasjons-, styrke- og bevegelighetsøvelser.

 

Først, avslutt uvanen med å stå på begge bein med mest tyngde hengende sideveis på bekkenet slik at den vonde hoften overstrekkes på utsiden. Unngå også å sitte med beina i kryss med den vonde sidens kne over det andre (damesitting).

 

Under gange, når foten settes i bakken, bevisst stram hoftens utoverførere slik at bekkenet ikke faller ned på motsatt side. Eventuelt, ved smerter, i en tidlig fase i opptreningen, bruk en krykke i motsatt arm for å unngå halting. Dertil, reduser graden av sideveis forskyvning av bekkenet; gå heller med litt bredere avstand mellom føttene. Videre, spark bevisst fra med ankelstrekkerne fra midtre til siste del av stå-fasen. Dette hjelper hoftebøyerne med fremføring av beinet.

 

Tren styrke spesifikt hoftens leddnære muskler. Dvs. store setemuskel, hoftens bakre utoverførere (gluteus medius og minimus og qudriceps coxa), hoftebøyere og -utoverrotatorer.

 

I mageleie, styrk den store setemuskelen ved å strekke hoften med bøyd kne. Deri kan du også styrke utadrotatorne og samtidig tøye hoftens innoverroterende utoverførere ved å utadrotere i hoften. På magen, løft ditt strake bein koordinért slik at den store setemuskelen blir aktiv før eller samtidig med hasemusklene.

 

I sideleie, styrk de utoverroterende utoverførerne (bakre del av gluteus medius og quadriceps coxa). Dette gjøres ved å føre beinet rett ut til siden med bekkenet lett rotert fremover (gluteus medius). Og beinet med 90 graders bøy rett opp mot taket (quadriceps coxa).

 

Stående i trappen kan du styrke ankelstrekkerne ved å gå opp og ned på tå.

 

I knestående med armen støttet i bordet, utfør bevegelig styrketrening av hoftens innoverførere (adduktorer) dersom disse er stramme og svake.

 

I sittende med ryggen rett, styrk knestrekkerne mens du samtidig dynamisk mobiliserer de stive hasemusklene uten å rotere i hoften. Her, styrk også hoftebøyerne ved å løfte låret helt opp vha. hendene og holde stillingen mot egen håndmotstand.  

 

Tren på å reise og sette deg fra en stol, rolig og uten innoverføring og innoverrotasjon i hoftene. La altså ikke knærne gå sammen. I stående, tren tyngdeforskyvning fra tobeins- til ettbeinsstående. I ettbeinsstående, stram bevisst utoverførerne slik at hoften ikke faller ned på motsatt side. Motvirk også innoverrotasjon (i hoften), dvs. unngå at kneskålen peker mot innsiden av foten.

 

Gradvis trapp opp gangtreningen etter 3 uker, avvikle krykken og start løpetrening etter 1-3 måneder.

 

Dosering av treningen

 

Øvelsene skal gjøres daglig. Bevegelighetsøvelsene gjør du to ganger per dag (morgen og kveld) mens styrkeøvelsene gjøres en gang i en serie.

For økt bevegelighet, start med 6 repetisjoner og øk til 20 per øvelse.

 

For styrke, utfør det antall repetisjoner til du er utslitt, til smerten går over 3 på en 0-10 skala (fra best til verst) eller til du ikke klarer å utføre øvelsen som instruert lenger (pga. konsentrasjonssvikt. Målet er å øke antall repetisjoner du maksimalt klarer i en serie. Bruk treningsdagboken for å styre egen fremgang.