Sideveis glidning av hoftekulen syndromet

Årsakene til bevegelsessyndromet er som følger (Sahrmann 2002):

  • Sideveisglidning eller delvis utglidning av hoftekulen fra skålen skjer som en progresjon av syndromene Hofteinnoverføring, Hofteinnoverføring med innoverrotasjon eller Overbevegelighet.

 

Symptomer

  • Du har smerter dypt i hoften

  • En hofte som smetter / «popper» ut av ledd

  • Hoften kan du aktivt føre delvis ut av ledd ved at lårbeinet føres inn forbi midtlinjen og roteres innoverroteres (du kan ha en uvane med å «poppe» hoften i stående)

  • Du kan fortelle om generell overbevegelighet

  • Observeres hos deg som danser eller driver aktiviteter med overdreven tøyning (f.eks. en type yoga).

   

Nøkkelfunn

Ved inspeksjon av kroppsstilling i tobeins stående finner man følgende:

  • Innoverført posisjon i hoften (hofteadduksjon)

 

Stående på ett bein

  • Terapeuten ser hofte innoverføring og kan se overdreven sideveis glidning av lårbeinsknuten

 

Sideliggende posisjon

  • Den store lårbeinsknuten står klart ut fremover og nedover, sammenlignet med samme beinete utspring på den andre hoften. Hoftekulen er delvis ute av skålen.

  • Hoften blir satt tilbake på plass ved å plassere den i bøy, utoverføring og utoverrotasjon og styre den leddnære delen av lårbeinet (med leddhodet) inn i leddskålen.

 

Manuelle muskeltester

  • De viktigste hofteutoverførerne (abduktorene) og -utoverrotatorne er svake.

 

Relaterte tegn

  • Forlengede hofte utoverførermuskler (abduktorer)

  • Forlengede hofte utoverroterende muskler (lateralrotatorer)

  • Kort muskel som strammer lårets senelakenforsterker på utsiden av låret (m. tensor fascia lata-tractus iliotibialis)

  • Uvane med å sove med hoften innoverført og innoverrotert

  • Strukturelle varianter:

  • Bredt bekken, utstående store lårbeinsknute (trochanter major)

  • Lårbeinet unormalt mye fremovervridd (antetorsjonert), kalvbeinthet (genu valgus), flat fot (overpronasjon av ankel-fot) og stortåen stående ut til siden (hallux valgus).

 

Relaterte medisinske diagnoser

 

  • Slimposebetennelse ved lårbeinsknuten (trochanterbursitt)

  • Hofteklikkingsyndromet (Snapping-hip syndromet)

  • Overbevegelighetssyndromet (hypermobilitetssyndromet).

Behandlingen består å korrigere funnene over ved daglige koordinasjons-, styrke- og bevegelighetsøvelser.

 

Først, avslutt følgende uvaner: å «poppe» hoften ut av ledd, å stå på begge bein med mest tyngde hengende sideveis på bekkenet, og å sitte med beina i kryss med det ene kneet over det andre (damesitting).

 

Under gange, når foten settes i bakken, stram hoftens utoverførere slik at bekkenet ikke faller ned på motsatt side. Eventuelt, ved smerter, i en tidlig fase under opptrening, bruk en krykke i motsatt arm for å unngå halting. Dertil, reduser graden av sideveis forskyvning av bekkenet; gå heller med litt bredere avstand mellom føttene. Videre, spark bevisst fra med ankelstrekkerne fra midtre til siste del av stå-fasen. Dette hjelper hoftebøyerne med fremføring av beinet.

 

Tren i tillegg styrke både på hoftens store setemuskel, hoftens bakre utoverførere (gluteus medius og minimus og qudriceps coxa), hoftebøyere og -utoverrotatorer.

 

I mageleie, styrke den store setemuskelen ved å strekke hoften med bøyd kne. Der kan du også styrke utadrotatorne og samtidig tøye hoftens innoverroterende utoverførere. Det gjør du ved å utadrotere den strake hoften. Videre på magen, løft ditt strake bein koordinért slik at den store setemuskelen blir aktiv før eller samtidig med hasemusklene.

I sideleie, styrk de utoverroterende utoverførerne (bakre del av gluteus medius og minimus og quadriceps coxa). Det gjøres i starten ved å bøye hoften til 50 grader, legge kneet på en høy pute, rotere bekkenet lett fremover og ha begge føttene på en liten pute, før du fører kneet ut til siden (bakre gluteus medius). Så, med tilsvarende utgangsstilling, men med hoften i 90 grader bøy, tren hoftens dype utoverførere (quadriceps coxa).

 

I knestående med armen støttet i bordet, utfør bevegelig styrketrening av hoftens innoverførere (adduktorer) dersom disse er stramme og svake. I sittende, styrk knestrekkerne mens du samtidig dynamisk tøyer de stive hasemusklene uten å rotere i hoften. Her, styrk også hoftebøyerne ved å løfte låret helt opp vha. hendene og holde stillingen mot egen motstand. Stående i trappen, styrk ankelstrekkerne ved å gå opp og ned på tå.

  

Tren hverdagsaktiviteter

Å reise og sette deg fra en stol gjøres rolig med kneet over 2. tå og kneskålen pekende fremover. La altså ikke knærne gå sammen.

 

I stående, tren tyngdeforskyvning fra tobeins- til ettbeinsstående. Det uten sidebøy i ryggen og overkroppen forskjøvet mot standbeinet.

 

I ettbeinsstående, stram bevisst utoverførerne slik at hoften holdes oppe på motsatt side. Motvirk innoverrotasjon (i hoften), dvs. sikre at kneskålen peker fremover mot 2. tå når foten peker fremover.

 

Gradvis trapp opp gangtreningen etter 3 uker, avvikle krykken og start løpetrening etter 1-3 måneder.

Dosering av treningen

Øvelsene skal gjøres daglig. Bevegelighetsøvelsene gjør du to ganger per dag (morgen og kveld) mens styrkeøvelsene gjøres en gang i en serie.

 

For økt bevegelighet, start med 6 repetisjoner og øk til 20 per øvelse.

 

For styrke, utfør det antall repetisjoner til du er utslitt, til smerten går over 3 på en 0-10 skala (fra best til verst) eller til du ikke klarer å utføre øvelsen som instruert lenger (pga. konsentrasjonssvikt. Målet er å øke antall repetisjoner du maksimalt klarer i en serie. Bruk treningsdagboken for å styre egen fremgang.