Hofte bakoverføring med knestrekk syndromet (overbelastet hamstring)

​

Årsakene til bevegelsessyndromet er som følger (Sahrmann 2002):

​

• Avvikende bakoverføring av hoften er den viktigste bevegelsesdysfunksjonen

• Avviket er knytt til unormalt dominerende aktivitet i hasemusklene (hamstring) over den store setemuskelen (gluteus maximus)

• I tillegg er dominans av hasemusklene over knestrekkerne (quadriceps) observert i oppgaver som kombinerer hoftestrekk og knestrekk. F.eks. nå en reiser seg fra sittende og gjør knebøy (styrkeøvelsen).

​​

Symptomene

​

• Du har smerter langs sitteknuten (tuberositas ischiadikum), i hasemuskelenes muskelbuk eller ved senefestet

• Smerten kan oppstå brått eller snikende

• Smerter ved gange, trappegange eller løping

• Sees ofte hos idrettsutøvere

 

Nøkkeltegn

 

Kroppsholdning i stående

• Din hofte står strukket bakover og kneet er overstrukket.

​

Gange

• Du overstrekker i kneet når hælen settes i bakken og foten er flat.

​

Motstandstester

• I mageleie, du har smerter i hasemusklene ved motstand mot knebøy (hamstringstyrketest).

• I ryggleie, smerter ved maksimalt aktivt strakt beinløft (aktiv strekk av hamstring).

 

Passivt strekk

• I ryggleie, smerter ved strakt beinløft (hoftebøy med strukket kne).

 

Manuell undersøkelse (palpasjon)

• Ømme punkter i selve hasemuskelen, i utspring og eller feste.

 

Ved gange opp og ned et trappetrinn

• Svak styring av kneet, f.eks. risting og uttalt sideveis- og rotasjonsbevegelser. Dette er gjerne kalt funksjonsavvik i knestrekkerne (m. quadriceps). Merk at svakhetene også kan sitte i ankel- og hoftemuskler.

 

Strakt beinløft i mageleie (hofte- og knestrekk)

• Aktivitet i den store setemuskelen skjer først etter at bevegelsen er igangsatt (dvs. unormalt seint).

• Svak store setemuskel ved styrketest i mageleie (dvs. hoftestrekk med bøyd kne og pute under magen avdekker at du har tungt for å holde lårbeinet i flukt med gulvet.

 

Funksjonsrettede bevegelser

• Avvik ved trappegang og når du setter og reiser deg:

  • Observer at kneet dras bakover mot kroppen når kneet strekkes mens foten står på  bakken (dvs. hamstring dominerer over quadriceps).

 

Relaterte tegn

​

• Kort lengde på hasemusklene og den lange ankelstrekkermuskelen (m. gastrocnemius)

• Kan se blåmerke på hasemusklene

• Stående kroppsholdning: Bakoverforskjøvet overkropp og fremoverskjøvet bekken (såkalt tilbakesvaiende kroppsstilling)

• Retur fra foroverbøyning (til stående): hoftene forskyves forover; anklene bøyes oppover (dorsalfleksjon); overkroppens moment (masse-i-fart) og ankelbøy brukes mer enn den store setemuskelen og rotasjon rundt hoftens bøye og strekke akse. [Idealet eller det normale er større rotasjon rundt hofteleddene og mindre rundt ankelleddene.]  

 

Relaterte medisinske diagnoser

• Smerter fra trykk på ischiasnerven (sete, hase, bakside kne og legg)

• Strekk i hasemusklene (hamstringsstrekk eller muskelsenerifter)

• Piriformissyndromet (smertefull, krampeaktig og svak muskel som trykker på nerven)

• Slimposebetennelse mellom sitteknuten og den store setemuskelen (ischiogluteal bursitt)

 

Behandlingen

Den består først i å skape nye bevegelsesvaner som fremmer aktiviteten i hele beinets hjelpende strekkemuskulatur. Det vil si hoftens leddnære hoftestrekkere, knestrekkerne og ankelstrekkerne.

 

For eksempel er en ny vane for oppgaven å Sette og reise seg fra en stol som følger: Gjør den med å løfte armene fremover, bevisst stramming av den store setemuskelen, tydelig bøy i hoftene, tyngden midt på foten, og bøy i kne og ankel. Slik samarbeidende (synergistisk) muskelaktivitet vil avlaste de overbelastede hasemusklene i hverdagsaktiviteter.

 

Etter at nye gode bevegelsesvaner er etablert, er det videre viktig å styrke hasemusklene med øvelser. Samtidig du må også sikres god koordinasjon, styrke og lengde og av de aktuelle hjelpemusklene. Ingen av øvelsene skal provosere smerter.

​

I sittende korriger du uvanen med å ha vedvarende spenning i hasemusklene. Problemet kan oppstå foran PC ved vedvarende bøy i hofte og rygg, lent forover tastaturet.   

 

For hasemusklene: Først for bevegelighet; i sittende, hold ryggen rett og strekk ut kneet slik at hasemusklene forlenges uten at lårbeinet roteres. Utføres 3 sett à 12 repetisjoner, 2 ganger daglig (Askling 2013).

 

For styrke; i stående utfør øvelsen Servitørens bøy på to bein (Waiter’s bow) uten ytre vekter. Gjør 3 sett à 6 repetisjoner, annenhver dag. Etter hvert, gå over til Stuperen (the Diver) eller ettbeins hoftebøy med kneet i 10-20 graders bøy (Askling 2013). Deretter øk belastningen med Nordic Hamstring øvelsen.

 

I mageleie, med pute under mage og kneet bøyd, vha. den store setemuskelen - før låret bakover til det er flukt med gulvlinjen. I samme utgangsstilling, tren initialt statisk styrke av hoftens utadrotatorer i en forkortet stilling. Det gjør du ved å presse føttene mot hverandre med bøyde knær (utoverrotasjon).  

 

I sideleie, dersom hoftens bakre utoverførere er svake, med bekkenet lett fremoverrotert, løft det strake og lett utoverroterte beinet mot taket.   

 

I firfotstående, dersom hoftestrekkerne og utadrotatorne er korte, forskyv kroppen bakover for å tøye disse musklene.

 

I ettbeinsstående, vektlegg stramming av de bakre setemusklene. Dette vil også motvirke innoverrotasjon av beinet.

 

I tobeinsstående foroverbøyning, f.eks. for ta utav oppvaskemaskinen, stram den store setemuskelen for å hjelpe hasemusklene under bremsing av overkroppen på vei ned og løfting opp igjen.

 

Ved gange opp en trapp, len overkroppen godt forover (bøy i hoften), vektlegg å bringe låret mot kneet vha. knestrekkerne, og strekk i ankelen vha. ankelstrekkerne.

 

Ved gange og løping, vær bevisst på å stramme den store setemuskelen når foten treffer bakken. Det for å avlaste hamstring og forbedre fremdriften.   

 

Dosering av treningen

Øvelsene skal gjøres daglig.

 

Bevegelighetsøvelsene gjør du to ganger per dag (morgen og kveld) mens styrkeøvelsene gjøres en gang i en serie eller annenhver dag (Askling 2013).

 

For økt bevegelighet, start med 6 repetisjoner og øk til 20 per øvelse.

 

For styrke, utfør det antall repetisjoner til du er utslitt, til smerten går over 3 på en 0-10 skala (fra best til verst) eller til du ikke klarer å utføre øvelsen som instruert lenger (pga. konsentrasjonssvikt. Målet er å øke antall repetisjoner du maksimalt klarer i en serie. Bruk treningsdagboken for å styre egen fremgang.