FM-klinikken
Forskningsbaserte Muskelskjelettiltak
Få fysioterapibehandling og PT med
-
Best dokumentasjon
-
Størst påvist effekt
Fysioterapeut, personlig trener (PT):
Kjartan Vårbakken
Meny
Stiv hofte med oppoverglidning av leddhodet syndromet (slitasje / artrose)
Årsakene til bevegelsessyndromet (nr. 9) er som følger:
-
Redusert slark i leddet* og degenerative forandringer i leddet og omkringliggende bløtvev. (*redusert såkalt ikke-viljestyrt bevegelighet)
-
Reduserte fysiologiske bevegelser i hoften i flere retninger, spesielt i hoftebøy.
-
Tilstanden kan være sluttstadiet av flere tidligere nevnte syndromer.
Symptomer
-
Du har dyp smerte i hofte og lyske eller utstrålende / referert smerte langs innsiden av låret eller på innsiden av kneet.
-
Smerten kan være konstant eller av varierende intensitet. Den forbindes med vektbærende aktiviteter og bevegelsen å sette og reise seg.
-
Smerten beskrives som ubehag eller verk.
-
Du angir subjektiv stivhet etter hvile og om morgenen.
-
Røngenbilder viser lav bruskhøyde og et leddhode som er forskjøvet oppover i leddhulen.
-
Typisk hos de i alderen 55 år og eldre.
Nøkkeltester
Gange
-
Motsatt hoftekam faller ned (Trendelenburg-gange) eller du forskyver overkroppen sideveis over den vonde hoften (antalgisk gange).
-
Du har en kompensatorisk svai i korsryggen (fremovertipping av bekkenet).
-
Kompensatorisk rygg-bekkenrotasjon.
Passiv bevegelighet
-
Du viser begrensede utslag i hoften i flere retninger (bøy-strekk, ut-innoverføring og rotasjoner).
-
Lyskesmerter ved hofte bøy/utoverføring/utoverrotasjon (positiv FABER-test).
-
Hoftebøyer-lengdetest: Korte hoftebøyere (iliopsoas, rectus femorus, tensor fascia lata).
Firfotstående bakoverskyvning (av overkroppen)
-
Du viser begrenset hoftebøy, ditt bekken forskyver seg mot frisk side eller baksiden av bekkenet roterer seg opp på vond side (sett fra fotenden av benken).
Sittende til stående
-
Smertefullt dersom bevegelsen starter med aktiv bøy i hoften; smerten reduseres dersom bevegelsen startes med aktivitet i den store setemuskelen (initiert av å løfte armene fremover).
Relaterte tegn
-
Du fremviser svinn av setemuskulaturen generelt
-
Svakhet i de nedre magemusklene, bakre hofte utoverførere og den store setemuskel
-
Står med forøket svai i korsryggen, fremovertippet bekken, hoftebøy, og noen ganger også bekkenet rotert til vond side i horisontalplanet (f.eks. medurs rotasjon ved stiv høyre hofte)
Relaterte medisinske diagnoser
-
Hofteartrose (hofteslitasje, osteoarthritis)
-
Degenerativ leddsykdom
-
Overbelastning av hoftens innoverførere (adduktor)
Behandling
Hovedmålet er å beholde så mye bevegelighet og muskelstyrke som mulig, fordi tap av elastikk i leddkapselen (nedsatt rom i leddet) er den viktigste faktoren for nedsatt bevegelighet (Sahrmann 2002, p. 169). Bevegeligheten er nå bevist å kunne normaliseres vha. kraftfull trekk-manipulasjon med leddet plassert i innskrenket posisjon og manuelt assisterte tøyninger (Hoeksma 2004).
I ryggliggende:
-
Styrk hoftestrekkerne og samtidig strekk hoftebøyerne. Dette gjøres ved å sitte på enden av benken med bøy i motsatt hofte og stramme magemuskler. Så, når du har lagt deg ned på ryggen, strekk så ned den utoverførte motsatte hoften før du strammer den store setemuskelen, innoverfører i hoften og bøyer rolig i kneet. En hjelper eller en vekt kan her legge press på øvre del av låret, for å øke utslaget.
Firfotstående bakoverføring (av kroppen)
-
Strekk hoften mens du styrker mage og rygg: Med hendene forskyv overkroppen bakover mot hælene mens du aktivt holder korsryggen og bekkenet stabilt for bøy og rotasjon. Stopp forskyvningen når du er i ferd med å miste mellomposisjonen på rygg/bekken.
Øvelser i mageleie (med pute under magen)
-
Styrk nedre magemuskler og tøy hoftebøyende knestrekkere: Trekk inn navlen og aktiver de nedre magemusklene før du rolig bøyer kneet til dess du er i ferd med å miste posisjonen til ryggen/bekkenet.
-
Styrk hofte utoverrotatorne med bøyd kne: Trekk inn navlen og aktiver lett de nedre magemusklene, før du rolig bøyer i kneet og dreier hoften utover til du er i ferd med å miste bekkenets posisjon.
-
Styrk hoftens utoverførere og overkroppens sidemuskulatur: Først trekk inn navlen og aktiver magemusklene. Utoverfør så det strake og lett utadroterte beinet (langs gulvet) til dess du er i ferd med å miste bekkenets nøytrale sideveistippende posisjon.
Stående øvelse
-
Styrk nedre magemuskler og strekk samtidig hoftebøyerne: Stå med ryggen flatt mot veggen og føtene om 10-15 cm fra den. Trekk så inn navlen og stram de nedre magemusklene før du så strammer de store setemusklene og knestrekkerne. Slapp av igjen og gjenta.
Sittende posisjon
-
Dersom din hoftebøy begrenser seg til 90 grader, bør du sitte med en kilepute i standard stoler. Det fordi den åpner hoftevinkelen så du unngår å sitte med hoften i ytterstilling.
Gangtrening
-
Du kan stramme setemusklene ved hælisett og forsøke å strekke hoften ved fotavvikling. Dersom du har svært stramme hoftemuskler, kompenser helst ved å bøye i kneet fremfor å bakoverbøye ryggen, tippe bekkenet forover og rotere rygg og bekken i gulvplanet.
Øvelsen sittende til stående
-
Løft og skyv med armene og trekk deg med hasemusklene frem på stolkanten (heller enn å bøye deg fremover med hoftebøyerne). Når du er på kanten, sett føttene godt innunder stolen så knærne senker seg, løft armene fremover og brems hoftenes bøy med de store setemusklene. Løft deg så rolig opp med hofte-, kne- og ankelstrekkerne. I stående, løft armene mot taket og stå opp på forføttene. Det siste for å utfordre ankelstyrken og balansen.
Dosering av treningen
Øvelsene skal gjøres daglig.
Bevegelighetsøvelsene gjør du to ganger per dag (morgen og kveld) mens styrkeøvelsene gjøres en gang i en serie.
For økt bevegelighet, start med 6 repetisjoner og øk til 20 per øvelse.
For styrke, utfør det antall repetisjoner til du er utslitt, til smerten går over 3 på en 0-10 skala (fra best til verst) eller til du ikke klarer å utføre øvelsen som instruert lenger (konsentrasjonssvikt). Målet er å øke antall repetisjoner du maksimalt klarer i en serie. Bruk treningsdagboken for å styre egen fremgang.