Lumbal spinal stenose (LSS) / trang korsrygg som trykker på nervene til beina

​

Spinal stenose er en av de mest hyppig forekommende og kraftigst funksjonsnedsettende tilstandene for folk over 65 år. Den kan gi smerter i korsryggen, setet eller beina. Men også nedsatt kraft og smerter i beina ved gange - som letter ved hvile i foroverbøyning - såkalt nevrogen claudication. 

 

Spinal stenose kan behandles med operasjon eller fysioterapiveiledet trening. Fordi tilstanden har en rolig utvikling, en degenerativ natur og pga. mulighet for komplikasjon ved operasjon, bør konservativ behandling være førstevalget.

​

De med spinal stenose kan uansett trygt velge mellom plassutvidende operasjon eller ikke-operative tiltak. Dette ifølge resultatene i en ny systematisk kunnskapsoversikt (Mo et al., 2018).

​

I høykvalitetsstudien til professor Delitto et al. (2015) oppnådde pasienter som samtykket til operasjon tilsvarende langsiktige gode resultater i form av bedre aktivitetsnivå i hverdagen etter både forskningsbasert fysioterapitrening og dekomprimerende operasjon. Det var altså like store andeler som oppnådde suksess i begge behandlingsgruppene.

 

Delitto’s gullstandard behandlingsstudie var metodisk meget sterk, med en Physioterapy Evidence Score på 8 av 10 mulige.

 

Pasientene som fikk lov til å være med hadde sykdommen ifølge CT- eller MR-bilder. Videre måtte de si ja til operasjon og ha tegn på trykk på nervevev (f.eks. anga de manglende evne til å gå mer enn 400 m pga. smerter i beina og eller kramper). Enn videre måtte de være villig til å bli tilfeldig trukket til enten fysioterapiveiledet trening (dvs. 2 økter per uke i 6 uker) eller en operasjon som gir bedre rom for nervevevet (såkalt dekompresjon).

 

Pasienter fikk ikke lov til å være med dersom de var: Yngre enn 50 år, hadde alvorlig demens, diagnose med alvorlig hjerte- og karsykdom, virvelforskyvning pga. brudd (såkalt spondylolistese) og kompresjonsbrudd på nivå med dekompresjonen. I tillegg kunne de ikke ha hatt tidligere ryggkirurgi eller ha kreft i ryggen.  

 

Behandlingen

Operasjonen besto av dekompresjon eller fjerning av beinfasetter i ryggen, såkalt laminektomi. Videre, delvis fjerning av ryggens styringsledd (fasettektomi). Og, til sist, åpning av tunnelen for nerverøttene i nivå med den røntgenbestemte innsnevringen. Ryggen ble ikke stivet av.  

 

Fysioterapiprogrammet hadde vekt på foroverbøyende øvelser for korsryggen, målrettet trening og pasientundervisning.

​

Hver pasient ble evaluert av en fysioterapeut som brukte et skjema tidligere beskrevet av Franz og Delitto (1997). Undersøkelsen identifiserte blant annet manglende styrke og bevegelighet i musklene i beina. Følgende behandlinger ble gitt:

 

1) Instruksjon i øvelser for fremoverbøyning av korsryggen. Dette inkluderte stående bakovertipping av bekkenet, liggende kne-til-bryst-bevegelser og firefotstående bøyeøvelser av korsryggen.

 

2) Generelle utholdenhetsøvelser, inkludert ergometersykling og gange i motbakke (f.eks. på tredemølle).

 

3) Styrking av musklene i beina som ble funnet svake ved undersøkelse. For eksempel, ved hjelp av øvelsene stående knebøy, sittende knestrekking og ryggliggende strakt beinløft.

 

4) Tøyning av muskler i beina som var korte under undersøkelsen. For eksempel av hoftestrekkerne og eller hoftebøyerne.

 

5) Pasientene ble gitt informasjon om å unngå stillinger som over tid direkte involverer overstrekking av korsryggen bakover. Dette fordi disse forsnevrer korsryggens rom for nervene.

 

Konklusjon

Fysioterapiveiledet trening viste tilsvarende effekter som dekomprimerende operasjon.

​

 

Du kan få hjelp til Delitto's målrettede egentreningsprogram på FM-klinikken.

   

​